Historien om Griffin - del 1
Ansiktet ditt var misformet, og du vandret gatelangs – utslitt, alene, desperat etter en matbit. Fra første øyekast, visste vi at du var på vei til oss. Alt annet ble ubetydelig, tiden stoppet opp, og det eneste vi så, var deg. Vakre Griffin.
Det tok to dager før vi endelig fikk tak i deg, og hjertet sank da vi for første gang så deg på nært hold. En stor del av leppen din var borte, og øyelokket ditt hang. Vi ringte veterinæren umiddelbart og fortalte at vi hadde en katt som trengte hjelp. Vi visste ikke hva som hadde skjedd med deg, men vi fryktet at du led av sterke smerter.
Vi satt og så på deg der du satt, livredd, inne i buret. Ut ifra bildene hadde vi antatt at du var godt over 10år, men du virket nå mye yngre. Du var selvsagt redd, men det var også tegn til at du en gang hadde stolt på mennesker.
Da vi endelig kom frem til veterinæren, fikk vi heldigvis bedre nyheter enn vi hadde fryktet. For en lettelse! Du er bare rundt tre år gammel, og alle tennene dine er intakte. Men flere av klørne dine var betente, og du var full av øremidd. Du hadde på et tidspunkt fått leppen revet av, og en nevrologisk skade som har lammet halve ansiktet ditt – mest sannsynlig i et angrep fra et større dyr, som en rev eller grevling. Dyrlegen var ganske klar på at slike skader klarer ikke en annen katt å påføre.
Heldigvis har skadene dine grodd, og du har ikke lenger vondt. Men tanken på at du måtte leve med disse skadene, hjemløs og på konstant jakt etter mat, vann og ly, er hjerteskjærende. Selv om skadene helt klart har gitt deg et særpreg, er du fortsatt like vakker i våre øyne. Du er en katt med enormt potensial og vi gleder oss til du kommer ut av skallet ditt og vi får bli bedre kjent med deg. Aldri igjen skal du kjenne på frykten og smerten du opplevde fra livet som hjemløs.
På grunn av den styrken du har vist, fortjente du et navn som gjenspeiler det.
"FØR" bildene til Griffin
Historien om Griffin - del 2
Hei! Det mer meg, Griffin! Jeg er endelig klar for å finne mitt for-alltid-hjem. 
Da jeg først kom til fostermor var jeg en redd, sky og skvetten katt. Nå har jeg blitt en kosete, selskapssyk og leken gladgutt. 
Som du ser så viser fortsatt ansiktet mitt tydelige arr etter en slosskamp med et større vesen. Til tross for skaden på leppa og øyet så både spiser jeg godt og ser godt. Fostermor synes jeg er rask på labben når jeg leker med fjær-stanga, og jeg blir ekstra rask på labben når jeg hører det rasler i partymix-posen. 
Det er litt uklart hvor gammel jeg er men dyrlegen tror at jeg er ca 3-4 år. Om nettene holder jeg meg i aktivitet ved å springe etter sprettballer og spiralleker. På ettermiddagen liker jeg å sitte i vinduskarmen og drive med både dog og people-watching. (Er så mange rare vesener i nabolaget her). På morgenen holder jeg fostermor med selskap mens hun gjør seg klar på badet.
Noen ganger kan det hende at jeg snorker litt når jeg tar en blund. Det synes fostermor bare er søtt. Når jeg er i kosemodus så liker jeg å bli klødd under haka, rundt ørene og på hodet. Ellers har jeg blitt god på å «dunke-kose».
(Noe jeg ikke liker er raske bevegelser og å bli klødd på magen.)
Og hvis du vil adoptere meg så anbefaler jeg en kattedo med luke for jeg har et ekstra talent når det gjelder sandsprut.
Har du lyst til å adoptere meg? Kom og hils på meg på Kløfta da vel! 
– Hilsen Griffin
"ETTER" bildene til Griffin
Følg oss på Facebook
Disse historiene kommer fra vår Facebook side
