Historien til Bastian | Hjerte for Hjemløse Katter

Historien om Bastian

I hele 10-13 år har du blitt observert gående i et byggefelt og rundt gårder, på evig leting etter mat, ly og varme. Alle vi snakket med i området beskrev deg som en snill gutt. Noen av de snille menneskene ga deg mat, noe som du gjengjeldte med at de fikk lov til å klappe deg.

Den siste vinteren hadde ikke vært snill med deg, og du slet nå tydelig. I tillegg hadde du begynt å halte for 2 måneder siden. Det var da en av våre ildsjeler, Linn, så en etterlysning etter din eier på Facebook. Det var helt klinkende klart at du måtte inn, og fort.

Du ble raskt fanget inn, og selv om det er mange år siden du har vært inne, tinte du sakte opp da du fikk ligge på fanget. Alle årene du har vært hjemløs, hadde virkelig satt sine spor, og vi var virkelig ikke sikre på om du var frisk og sterk nok til å komme deg gjennom dette. Til å oppleve varme, trygghet og kjærlighet igjen. Men vi var ikke klare til å gi opp på deg enda.

Vi kunne se at ørene dine var totalt ødelagt av kulde, alle fire av hjørnetennene dine var knekt og betente, og måtte trekkes. Du overrasket oss alle med å ha flotte verdier på blodprøvene og at du var fiv felv negativ.

Men da vi så røntgenbildene… da fikk vi alle tårer i øynene. Smertene du har gått med er nok for de aller fleste helt utenkelige. Vi mistenker at du er blitt påkjørt og at det var sånn du fikk et grusomt stygt brudd i lårbeinet. Det brekte beinet har du gått med lenge, fordi det har faktisk har grodd mye.

På grunn av alderen din og stor belastning på skjelettet ellers, håpet vi at vi kunne slippe å amputere beinet ditt. Vi fikk derfor kontakt med en dyrlege som er spesialist på kompliserte brudd, som kunne vurdere den beste veien videre. Han mente at så lenge du klarer å bruke beinet ok, så anbefaler han ikke å operere. Ut ifra det vi har sett til nå, peker det heldigvis mot at vi slipper å amputere, men vi skal selvfølgelig følge nøye med fremover.

Du er så god og snill at det er åpenbart at du en gang hadde et hjem, et sted hvor du følte kjærlighet. Hva som skjedde er det ingen andre enn du som vet. Vi håper på å kunne gi deg noen gode smertefrie pensjonist-år, kjære Bastian.